Før du anskaffer deg katt

HVA BØR DU TENKE OVER - FØR DU SKAFFER DEG EN KATT

 

Før man skaffer seg en katt er det viktig å stille seg noen spørsmål og tenke nøye etter hva man ønsker seg av katteholdet. Katten har blitt sett på som et dyr som klarer seg selv, men dette er ikke riktig. Dersom du velger å skaffe deg en katt, påtar du deg ansvar for et levende vesen som trenger regelmessig mat, vann, kos og lek. En katt kan gi deg både utgifter og bekymringer, men også mye glede. Det er stor individuelle forskjeller mellom katter og de ulike katterasene. Noen katter er rolige og trenger ikke så mye aktivitet, andre er aktive og krever mye oppmerksomhet. En katt kan bli over 15 år, og man må også ta med dette i vurderingen før man skaffer seg en katt.

 

INNEKATT ELLER UTEKATT?

Det beste for en katt er at den har mulighet til selv å bestemme når den vil være ute og når den vil være inne. Dersom du bor nær en trafikkert vei bør du vurdere å la katten din bli innekatt med mulighet for uteliv på en godt sikret veranda eller en sikret løpegård i tilknytning huset. Skal  man ha innekatt og man er en del borte på dagtid bør man vurdere å skaffe seg to elle flere katter, slik at de kan holde hverandre med selskap når du er hjemmefra. Vaksinér og ID-merk katten din før du lar den være ut.

 

ALLERGI

Årlig omplasseres eller avlives en stor mengde katter fordi eier eller familiemedlem har utviklet katteallergi. Mye av dette kunne vært unngått hvis man hadde tatt en allergitest før man anskaffet katten. Det finnes i dag hjelpemidler for den som har blitt allergisk mot katten sin. Kontakt lege og/eller veterinær.

 

KATT I BORETTSLAG OG SAMEIER

Etter loven er det i utgangspunktet tillatt med kjeledyr i borettslag/sameier, men noen borettslag/sameier er ikke klar over dette. Sjekk i borettslagets vedtekter og husordensregler om regler for kattehold. Dersom du behøver hjelp for å ha katt i borettslag og sameier, kontakt Norsk Huskattforening for nærmere informasjon. (http://home.no.net/huskatt)

 

HVOR KAN JEG FÅ KATT

Et stort antall katter er hjemløse på grunn av at det fødes flere katter enn det finnes ansvarsfulle katteiere. Det er mange fordeler ved å få en omplasseringskatt. Det beste er gleden over å gi en katt en ny sjanse til et godt liv. Dersom du skaffer deg katt gjennom et omplasseringssenter, kan de frivillige ved senteret gi deg opplysninger om kattens mentalitet, eller væremåte, slik at du får den katten som passer din personlighet og livsstil. Rasekatter fåes kjøpt hos registrerte oppdrettere. De kan treffes på katteutstillinger eller ved å kontakte en rasekattorganisasjon som f.eks. Norske Rasekattklubbes Riksforbund (http://www.nrr.no) I motsetning til en huskatt koster en rasekatt som regel flere tusen kroner, men til gjengjeld er det lettere å forutse den voksne kattens utseende og mentalitet når du skaffer deg en kattunge. Kattunger skal ikke leveres før de er tidligst 12 uker gamle. Frem til denne alderen trenger de å være sammen med mor og søsken for å utvikle seg normalt.

 

KRAV TIL MILJØ OG NØDVENDIG UTSTYR

Kattehold innebærer utgifter til utstyr og mat. Alle dyr kan bli syke og trenge tilsyn av veterinær, noe som også medfører utgifter. Katten bør vaksineres årlig. Den bør behandles motinnvollsorm 1-2 ganger i året hvis den er innekatt og 2-4 ganger årlig hvis den er utekatt. Katter som ikke skal brukes i avl bør kastreres/steriliseres for å hindre uønsket formering. Alle katter bør ID-merkes med øretatovering eller microchip. Det bør beregnes minst 2000 - 3000 kr årlig i utgifter når man har katt.

 

SOVEPLASS

 

Katten liker å finne en soveplass selv. Det kan godt være midt på gulvet, i en bortgjemt krok eller på fanget til eieren. Hvis mann oppdager at den trives et bestemt sted i huset, så plasser gjerne en foret kurv eller teppe der.

 

KATTETOALETT/SANDKASSE

Selv om katten din etter hvert får lov til å være ute, vil den sette pris på kattetoalettet inne. Du kan velge en billig plastbalje eller "luksusmodellen" utstyrt med høytsittende avtakbart lokk med dør. Det finnes mange typer kattesand eller kattestrø. Kattetoalettet må rengjøres ofte slik at katten ønsker å benytte det, samt for å forhindre lukt.

 

TRANSPORTBUR

Et transportbur er nyttig når katten skal fraktes, f.eks. til veterinær. Dersom katten aksepterer buret som soveplass vil den lettere la seg transportere senere. Innrett buret slik at det blir godt å ligge i. Sett buret på en lun plass hjemme, helst et sted der katten har utsikt. Katten vil da oppfatte buret som en hule og bruke det som soveplass. Lær barn at katten skal få være i fred når den er på soveplassen.

 

KATTELEKER

Lek øver opp kattens motorikk, ivaretar kattens behov for aktivitet og atspredelse og skaper vennskapsbånd mellom katten og deg. Spesielle katteleker fås kjøpt i dyrebutikker, men katten setter like stor pris på doruller, tråsneller eller tøybiter som knytes fast i en snor. Lekene må ikke være så små at katten kan svelge dem. La aldri katten få garnrester eller tau å leke med. Den kan få dette rundt halsen og bli kvalt. Det er også de kattene som har spist opp nesten et helt garnnøste og blitt kvalt på den måten. Unngå gummistrikk og skumplast.

 

BØRSTER

Børster for korthårede og langhårede katter fås i dyrebutikker eller hos veterinær. Langhårede katter må børstes regelmessig for å motvirke tover i pelsen.

 

 

KLOREBRETT/STATIV

Venn katten din fra første dag å vesse klørne sine på et bestemt sted. Klorebrett eller klorestativ fås kjøpt i dyrebutikk og kan avverge kloring på møbler. Skru opp klorebrettet på en dørkarm eller et annet utspring, gjerne et stykke opp på veggen, så får katten strekt kroppen sin samtidig og heng opp en lekemus e.l. på brettet. Da er det større sjanse for at katten vil bruke det.

 

HALSBÅND

Selv om katten er microchippet eller øremerket, bør den ha halsbånd. Dette signaliserer til fremmede at katten har en eier. Velg et med strikk i, slik at katten kan vri seg ut hvis den skulle henge seg opp. Merk halsbåndet med ditt telefonnummer og navn.

 

FÔRING

Katten bør ha en matskål til tørrfôr og en til våtfôr, i tillegg til vannskål. Matskålene bør plasseres et sted der katten kan spise i fred, f.eks. i hjørne på kjøkkenet eller under et bord. Matskålene må vaskes daglig. Tørrfôr bør alltid stå fremme. Katten er først og fremst en kjøtteter, og rått kjøtt (gjerne med bein) eller kot kjøtt (unngå kokte bein av fisk og fugl) kan gjerne erstatte tørrfôret innimellom. De fleste katter liker også svært godt kokt, hvit fisk som f.eks. seifilet. Kattunger bør få kattungefôr når de får tørrfôr. Gi ikke katten melk, mange katter får diaré av dette. Friskt vann bør fylles opp hver dag. De fleste katter spiser av og til gress, og ofte kaster de opp litt etterpå. Man mener at dette er katters naturlige måte å få i seg fiber og kvitte seg med hårballer på. Dersom katten din er innekatt vil den sette pris på å få litt kattegress. Frø fås kjøpt i hagesentre eller i dyrebutikker. Kattegress vil også gjøre det mindre fristende for katten din å tygge  på stueplanter. Mange av dem kan være giftige.