lør, May 19, 2012
Text Size

Reise med dyr

ID merking

 

Per 2005 er nesten 200.000 norske hunder og katter blitt merket med mikrochip. Denne formen for identitetsmerking har fått stor utbredelse på svært kort tid. Mikrochipen, eller transponderen som den også kalles, er en liten elektronisk brikke i en glasskapsel på 11 x 2,1 mm. Den er forhåndsprogrammert med et nummer som følger katten resten av livet. Veterinæren injiserer kapselen under huden på venstre side av halsen. ID-merking med mikrochip er ikke smertefullt, og kan sammenlignes med å få en vaksine
 
Avlesning
For å lese ID-nummeret fra en mikrochip trengs en avleser. Ettersom metoden er blitt mer og mer vanlig, er utbredelsen av avlesere blitt vesentlig forbedret. Avlesere finnes på tollstasjoner, politi- og lensmannskontorer og hos veterinærer. Videre har redningssentraler, viltnemder og hundeklubber egne avlesere. Det er ingen restriksjoner på kjøp og bruk av avlesere, slik at privatpersoner (oppdrettere), katteklubber osv. kan anskaffe egen avleser. Pris på avleser starter på ca. kr. 2.500,-
 
Dyreidentitet AS
Når katten ID-merkes med en mikrochip setter veterinæren samtidig et merke på stamtavlen hvis det finnes og fyller ut et ID-kort i tre eksemplarer. Eier før et, et blir oversendt Dyreidentitet AS og veterinæren beholder det siste. Dyreidentitet AS registrerer kattens mikrochipnummer, signalement (rase, kjønn, alder) og eieropplysninger i sin database. Databasen er tilgjengelig 24 timer i døgnet på www.dyreidentitet.no , og kan dessuten nås hele døgnet på tlf. 800 32900 (Viking Redningstjeneste AS). Eierskifte skal meldes skriftlig med selgers bekreftelse til Dyreidentitet AS, P.b. 6781, St. Olavs plass, 0130 Oslo. (fax nr. 22994601). Adresseendringer etc. meldes per post eller til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
 
Hvorfor mikrochip?
Fordelene med mikrochipmerking er først og fremst at det er en varig og sikker merkemetode, merkingen påfører ikke dyret smerte og metoden kan benyttes allerede kort tid etter fødsel. En annen fordel er at det er umulig å forfalske en mikrochip. Den viktigste ulempen er avhengigheten av spesialutstyr for avlesning av ID-nummeret. Dette kan oppveies ved å feste et merke med informasjon om at katten er ID-merket til halsbåndet.
 
 
 
 
          Mikrochipen plasseres under huden
                         med en tynn nål.
               Bedøvelse er ikke nødvendig; 
               merkingen vil fra dyrets side
                omtrent som å få en vaksine.
 
 
Fremtidsutsikter
I fremtiden kan det bli mulig å lagre helseinformasjon i mikrochipene som benyttes til å ID-merke katter. Dermed vil det være mulig for en veterinær ved hjelp av en avleser å hente opp hele kattens sykehistorie, behandlinger, medisinering osv. uavhengig av hvor katten tidligere er blitt behandlet. Dette bør i fremtiden kunne gi betydelige gevinster i arbeidet for å fremme katteavl og -helse. Alle eiere oppfordres derfor til å få kattene sine ID-merket. Ved å sørge for at din katt blir ID-merket sikrer du muligheten for at den kan identifiseres og lettere gjenfinnes dersom den kommer bort, samtidig som den oppfyller krav i forbindelse med bl.a. utenlandsreiser og sykdomsregistrering.
 
Hvorfor bør katter ID-merkes?
-Id-merking sikrer at eier kan oppspores 
Hvert år kommer et ukjent antall katter bort fra sine eiere. Noen blir drept eller skadet i trafikken, noen blir bare borte, mens noen få blir stjålet. Mange bortkomne katter blir tatt hånd om, men det kan ofte være vanskelig å finne eieren. Umerkede katter blir i verste fall avlivet dersom ikke eieren kan lokaliseres. For de fleste eiere betyr det mye å få rede på dyrets skjebne. Det er tross alt bedre å vite at katten er død enn å leve i det uvisse.
 
ID-merking av katter blir stadig vanligere
Dette skyldes både krav fra myndighetene, f.eks. i forbindelse med utenlandsreiser og økt bevisstgjøring blant katteeiere om fordelene ved ID-merking. En sikker individ-identifikasjon er en forutsetning i forbindelse med avl, sykdomsbekjempelse, handel, utstillinger, konkurranser, forsikring, grensepasseringer, forskning og avklaring av eierforhold. Før tegning av forsikring er det naturlig at katten er ID-merket. I fremtiden vil dette sannsynligvis bli et krav.
 
Europa
Fra 1. mai 1994 ble grensene til Europa Åpnet som et ledd i EØS-avtalen. Alle som ønsker å bringe katten sin med på ferie, utstillinger, konkurranser eller paringer i EU/EFTA land kan gjøre dette uten fire måneders karantene ved hjemkomst. Forutsetningene er at spesifiserte krav til bl.a. vaksinasjon, måling av rabiestiter, antiparasittbehandling og ID-merking er oppfylt.
 
Skandinavia
I være nærmeste naboland Danmark og Sverige er det foreløpig krav om ID-merking bare av hunder. Alle danske hunder skal være ID-merket innen fylte fire måneder. Den Svenske Kennelklubben (SKK) vedtok å innføre obligatorisk ID-merking av alle hunder som registreres etter 1. januar 1997. Norsk Kennel Klubb innførte et tilsvarende påbud gjeldende fra 1/1-01.
 
 
 
Bortkomne katter - Hva gjør jeg?
 
Hva gjør jeg når katten blir borte?
 
Dersom leting der katten forsvant ikke gir resultater meldes tapet til det lokale politi/lensmannskontor. Husk å oppgi både signalement (rase, kjønn, alder, navn) og ID-nummer. Politiets eller lensmannens råd om hvor man videre skal henvende seg bør følges da de har lokal kjennskap. Avhengig av lokale forhold kan det bli aktuelt å ta kontakt med Falken, Viking, lokale veterinærer, lokale kenneler eller lokale dyrevernorganisasjoner. I enkelte aviser og i noen radioprogrammer er det mulig å få inn etterlysninger.
 
Hva gjør jeg hvis jeg finner en eierløs katt?
 
Først gjelder det å fastslå om katten er frisk eller skadet. Er den skadet bør den tas til veterinær. Er man i tvil, kontakt veterinæren. For å få transportert et skadet dyr til veterinær vil politi/lensmann eller redningsselskaper ofte være behjelpelige. Hos veterinær med avlesningsutstyr kan man få fastslått om katten er ID-merket eller ikke. Dersom katten er mikrochipmerket kan veterinæren lett få frem opplysninger om eiers identitet. Er katten øretatovert, og tatoveringen er leselig, vil eiers identitet fås ved å ringe dyrebeskyttelsens database.
 
Har man funnet en frisk katt, bør man først sjekke om det finnes noen eieropplysninger på halsbåndet. Hvis ikke, melder man fra til det lokale politi/lensmannskontor. Her vil man kunne få informasjon om hvor katten kan leveres.
 
Denne artikkelen er hentet fra http://www.dyreidentitet.no/ 
Kategori: Info om katten

Vaksine

 

Hvorfor vaksinere katten?
 
Det er som regel bedre å forebygge enn å behandle en sykdom.
Ved vaksinering blir katten tilført en ufarlig variant av den sykdomsfremkallende mikroorganismen man ønsker å beskytte katten mot. Det vil skje en reaksjon i katten som gjør at den danner antistoffer mot denne mikroorganismen. Hvis katten senere i livet skulle bli smittet av denne mikroorganismen vil antistoffene som nå finnes i katten straks gå til angrep og tilintetgjøre denne farlige mikroorganismen, og katten vil unngå å bli syk. Mikroorganismer kjenner vi som bl.a. virus, bakterier og sopp. 
 
Det er viktig å bare vaksinere friske katter, og ikke utsette dem for større fysiske eller psykiske påkjenninger de første to ukene etter at de er blitt vaksinert. Dette er viktig for at kattens kropp skal klare å danne antistoffer og for at den ikke skal bli syk av vaksinen.
Noen katter blir litt slappe i noen dager etter vaksinering. Det kan også danne seg en hevelse på injeksjonsstedet. Denne vil forsvinne av seg selv. Ellers er det sjeldent med alvorlige bivirkninger etter vaksinering. Men hvis dette skulle skje, så ta kontakt med en veterinær.
 
Kattepest
Denne sykdommen skyldes et virus (parvovirus). Det er bare katter som blir syke. Dette er en utbredt sykdom her i landet, spesielt blant uvaksinerte katter, slik som villkatter. Sykdommen fører ofte til døden. Symptomer er feber, slapphet, oppkast og diare. Hvis drektige katter blir infisert kan dette føre til fosterdød eller misdannelser. Kattepestviruset overføres ved direkte kontakt mellom katter og indirekte via matskåler, bur, klær osv. Det viktigste ved en behandling er væsketilførsel, da katten blir uttørket p.g.a. diareen. I tillegg vil det gies antibiotika, for å motvirke bakterielle infeksjoner som ofte følger i kjølvannet av en virusinfeksjon. ( Som kanskje kjent finnes det ikke antibiotika som dreper virus). 
 
Smittsom luftveisinfeksjon - Katteinfluensa
Denne sykdommen forårsakes av to forskjellige virus, kattens calicivirus og kattens herpesvirus. Denne sykdommen er vanlig i Norge, spesielt i dyrepensjonater og i katterier, hvor mange katter er samlet på et sted. Sykdommen smitter ved direkte kontakt mellom katter. Symptomer er hosting, nysing, neseflod, rennende øyne og feber. Det er de øvre luftveiene som i utgangspunktet angripes, men sykdommen kan også spre seg til lungene. Sykdommen fører sjelden til døden, men symptomene kan vare i flere uker. Syke katter kan bli friske av seg selv, men det kan være nødvendig å gi antibiotika ved bakterielle sekundærinfeksjoner. 
 
Chlamydia-infeksjon
Denne sykdommen forekommer både hos dyr og mennesker, og forårsakes av den spesielle bakterien Chlamydia psittaci. Denne bakterien ligner på et virus, fordi den bare kan leve inne i levende celler. Kattene smittes ved direkte kontakt med hverandre. Sykdommen sees oftest der mange katter er samlet på et sted. Ved sykdommens begynnelse vil øyets bindehinne bli angrepet, og det oppstår en konjunktivitt på et eller begge øyne. Typiske symptomer på dette er røde, hovne og rennende øyne. Det er heller ikke uvanlig at katten får forkjølelsessymtomer og lungebetennelse i tillegg. Sykdommen er sjelden dødelig, men den er langvarig og plagsom for katten. Behandling vil være med antibiotikaholdig øyesalve eller øyedråper, eventuelt med antibiotikaholdige tabletter eller mikstur i tillegg.
Kategori: Info om katten

Reise med dyr

 

Parasitter som forårsaker sykdommer eller problemer hos hunder og katter er vanlige i utlandet enn i Norge. Mattilsynet anbefaler derfor å behandle kjeledyret mot flått. Diskuter gjerne behovet for annen forebyggende behandling med din veterinær før avreise.
 
Kattelopper
Kattelopper er svært vanlig  fra Danmark og sydover. Loppen lever og formerer seg like godt på hunden som på katten og kan overføre bendelormen Dipylidium caninum til kjeledyret.
 
Flått
I Europa finnes det ulike flått. Flått kan overføre sykdommer som er smittsomme for både mennesker og dyr, slik som borreliose og erlichiose. Begge dissesykdommene smitter gjennom flått bitt. Borreliose viser seg hos dyret i form av halthet og feber, men kan også gi diffuse symptomer som sentralnervøse forstyrrelser og avmagring. Erlichiose gir som regel høy feber og sløvhet. Beskytt derfor dyret ditt med et effektivt og avvisende flåttpreparat. Spør veterinæren din om råd.
 
Leishmaniose
Enkelte deler av Middelhavsområdet har etablert Leishmaniose, en infeksjon som spres via sandfluer. Sykdommen kan også ramme mennesker. Et myggavvisende preparat kan benyttes for å redusere risikoen.
 
Hjerteorm
Hjerteorm er rundorm som lever i hundens hjerte. Det finnes flere typer hjerteormer. Mellomvert og smittespreder kan være landsnegler eller stikkemygg. Et forbyggende preparat kan være nødvendig. Spør din veterinær om råd.
 
Revens lille bendelorm
Revens lille bendelorm (Echinococcus multilocularis) er en svært liten, men alvorlig parasitt som forkommer flere steder i Europa, blant annet i vårt naboland Danmark. Parasitten gir ingen direkte symptomer hos hunden/katten, men kan gi alvorlige sykdommer hos mennesker. Hvis et menneske får i seg eggene, kan larven utvikle seg i bl.a leveren og medføre alvorlig leverskade, en direkte livstruende sykdom som utvikles over svært lang tid. For å hindre at bendelormen etablerer seg i Norge er det satt krav om å gi hunden/katten en ormekur før og etter innreise til Norge.
 
Gode råd og anbefalinger
 
Vær forsiktig med hvor og hvordan dyret luftes underveis. Vær nøye med å lufte med jevne mellomrom. Bruk bånd for å ha god kontroll med hvor dyret beveger seg. Se etter skilt som advarer mot revens lille bendelorm og eventuelle forbud mot å lufte kjeledyr.
 
Sørg for at hunden/katten hele tiden har tilgang til friskt vann. Stol ikke på at alle vassdrag er rene nok til å drikkes fra.
 
Dyret skal alltid ha tilgang på frisk luft og være beskyttet varme og direkte sollys. La ikke hunden være alene i en varm bil.
 
Ikke glem å ta med "bæsjeposene" - det er like viktig å plukke opp etter dyret sitt i utlandet som hjemme!
 
Hvis dyret ditt blir sykt underveis, kan det være fornuftig å ha tilgang til egen veterinærs e-postadresse, telefon- eller faksnummer. Noen ganger holder det jo med et godt råd. Hvis dyret krever umiddelbar pleie, bør du kontakte en veterinær på stedet. Vis da hundens pass.
 
Det kan være fornuftig å forsikre dyret.
 
Mattilsynet anbefaler at kjeledyr som fraktes over landegrensene blir behandlet mot flått. De anbefaler også at hunder vaksineres mot hvalpesyke og leptospirose selv om dette ikke lenger er et krav ved import/eksport.
 
 
HA EN GOD REISE
Kategori: Info om katten

Helse og sykdow

 

En sunn katt har god appetitt, er aktiv når den selv ønsker det og steller seg selv ofte.

 

Hud og pels ser glatt og blank ut uten sår, tegn til utøy eller hårløse flekker.

 

Ørene bør være rene, uten opphoping av mørk ørevoks. Stikk aldri noe inn i ørekanalen. Dersom katten klør seg mye i øret, kan den ha øremidd. Kontakt veterinær for behandling

 

Snuten skal være myk og litt fuktig, uten noe utflod i neseborene eller skorpe på overflaten

 

Tannkjøttet skal være blekrosa og fritt for betennelser, og tennene hele. Dårlig ånde kan være tegn på problemer i munnhulen, men noen katter kan ha dårlig ånde uten at det er noe i veien med dem.

 

Diarè skyldes ofte at katten har fått i seg uvant mat i store mengder. Ny mat bør introduseres gradvis. Dersom katten har diarè kan man først gi den et middel som fremmer naturlig tarmflora. Slike midler får du hos dyrlegen eller på apoteket. Blir den ikke bedre i løpet an to-tre dager bør du kontakt veterinær. Dersom du har en kattunge som får diarè bør du ringe veterinær med en gang for å få råd. For katter med diarè er det viktig å sørge for at de drikker mye.

 

Smitte fra katt til menneske er sjeldent, og alminnelig hygiene er vanligvis tilstrekkelig forebyggende. Gravide kvinner somm ikke allerede er smittet av toksoplasmose bør likevel være spesielt nøye med å vaske seg på hendene etter kontakt med ting som kan inneholde katteavføring. Toksoplasmose kan forkomme i katteavføring, og kan skade fosteret hvis en ikke tidligere smittet kvinne infiseres under svangerskapet. Er fosteret smittet, finnes det behandling. Katteavføring kan også inneholde egg fra innvollsorm. Ormen er ufarlig når den blir oppdaget tidlig, og behandlingen er effektiv.

 

 


 

 

Kastrering/sterilisering
 

Katten bør bli kastrert/sterilisert hos veterinær så snart den er gammel nok; ca. ett halvt år. Hunnkatter steriliseres for å unngå uønsket drektighet. Sterilisering innebærer at livmor og eggstokker fjernes, og medfører ca. en ukes rekonvalesens. Sterilisering anbefales fremfor p-piller, som gir økt kreft-risiko, og er et usikkert prevensjonsmiddel for katten. Hannkatter kastreres for å unngå uønsket drektighet, og for å unngå at de sprayer urin, gauler om natten, pådrar seg skader ved slossing og stikker av på lange vandringer. Kastrering innebærer at testiklene fjernes, og medfører ca. to dagers rekonvalesens.

 

                                                                                                     Tilbake til toppen


 

 

Innvollsorm

 

Forekomst og spredning

Innvollsorm og larver finnes i varierende grad hos våre katter og hunder. Den største forekomsten av innvollsorm finnes hos valper, kattunger og unge dyr, men voksne dyr spiller en viktig rolle som smittekilde. Spredning av innvollsorm kan skje via egg. Disse inneholder infeksjonsdyktige larver som tas opp gjennom munnen. Larver finnes også hos tisper og katter samt byttedyr, avhengig av hvilken innvollsorm det gjelder. Larvene har derfor en nøkkelrolle når det gjelder smittespredning av de fleste innvollsormer. Katter og hunder reinfiseres i ulik grad, avhengig av alder, levesett og miljø. Et tørt og rent miljø reduserer risikoen for smitte.

 

Larver - roten til det onde

Katter og hunder kan ha vandrende og hvilende spolormlarver i sine vev. Valper smittes allerede under drektigheten via navlestrengen. Larvene vandrer gjennom fosterets kropp. Senere smittes valpene, og likeså kattunger, av larver gjennom morsmelken. Larver gir ikke bare opphav til nye ormer, men kan også forårsake skader under sin vandring. Et effektivt ormemiddel bør derfor ha effekt på larver.

 

Varierende symptom

Spolormen sees iblant i avføring, eller i oppkast av mageinnhold, som lange gulhvite ormer. Bendelorm eller deler av bendelormen sees iblant rundt kattens eller hundens analåpning, og gir sjelden noen synlige symptom. Man skal være klar over at observasjon av orm i avføring etter ormekur ikke er uvanlig, og at dette er et tegn på at behandlingen er effektiv. Følgende symptom kan forekomme ved infeksjon med innvollsorm: Dårlig almenntilstand, avmagring, glansløs pels, hoste, oppkast, diarè og nedsatt immunforsvar.

 

Smitte til mennesker

Menneskets innvollsorm er ikke den samme som hundens og kattens. Det forekommer allikevel at larver fra hundens eller kattens spolorm tas opp av mennesket via munnen og forårsaker skader under sin vandring i kroppen, f.eks. visceral larva migrans.Larvene utvikles ikke til voksne ormer i mennesker. Grønnsaker og sandkasser forurenset med spolormegg kan være smittekilder. Barnefamilier bør være ekstra oppmerksomme, siden barn som putter sand eller jord i munnen er spesielt utsatt for smitte.

 

 

                                                             

                                       Kattens bendelorm                                                Kattens spolorm

 

 


 

 

Øremidd hos katt

 

Det er helt normalt at katter har litt ørevoks, og i utgangspunkt så er dette ikke et problem, bortsett fra at man rengjører ørene av og til. Friske ører kan du rense med litt olje på en bomullspinne eller med en vattdott. Hvis ørene virker skitne, har katten antagelig øremidd.

 

Øremidd skyldes akkurat det som ordet sier – en midd som lever i den ytre øregang. Noen av symptomene er økt produksjon av ørevoks, vond lukt fra øret og i noen tilfeller også ørebetennelse. Ofte ser man et rødbrunt sekret i den ytre øregang. Katten klør seg ofte rundt ett eller begge ørene. Videre vil katten ofte ryste kraftig på hodet, og hvis man er observant så kan man se at det kommer rødbrunt sekret ut av øret – særlig etter at katten har klødd seg og/eller rystet på hodet. Øremidd kan også spre seg til utsiden av øret og hodet.

 

Øremidd sees relativt fort hos katt. Problemet er størst hos kattunger. Hvis det skal kureres så må behandlingen begynne så tidlig som mulig, for øremidd ofte er grunnen til at katter får ørebetennelse. Øremidd er også mest utbredt hos løskatter, og de er svært smittsomme. Fordi øremidd er vanskelig å bli kvitt, krever det utholdenhet. Eldre katter kan faktisk være symptomfrie, slik at man burde gjøre en rutinesjekk av ørene med jevne mellomrom. Det er samme art øremidd hos hund, katt og rev, og disse dyreartene kan faktisk smitte hverandre. En sjelden gang så kan øremidd faktisk også smitte mennesker, så man skal være forsiktig under behandlingen.

 

Siden øremidd er veldig smittsom og skjer via direkte fra katt til katt og i miljøet, så er det viktig at den smittede katten unngår kontakt med andre katter. Og har man flere katter i hjemmet så er det et godt råd å behandle alle sammen slik at man forebygger eventuelle problemer hos de andre.

 

                                                                                                     Tilbake til toppen


 

 

Tannstein hos hund og katt

 

Sjekk tenner og munnhule!

Mange katteeiere er ikke klar over hvilke problemer katten kan ha i munn, tenner og tannkjøtt.

Akkurat som mennesker er kjæledyr avhengige av god munnhygiene for å bevare tennene og tannkjøttet friskt gjennom hele livet.

Forskning viser at allerede i 2-års-alderen viser 70-80% av kattene og hundene tegn til tannsykdommer. De fleste tilfeller starter med økende mengde belegg på tennene. Dette belegget kalles ”plakk”, og dannes av bakterier i spyttet. Belegget kan være gjennomsiktig, og merkes ikke når det er tilstede i moderate mengder.

Økende mengde plakk, som så i neste omgang reagerer kjemisk med calcium som også finnes i spyttet, resulterer i tannstein. Da fremkommer de gul-brune belegningene som vi kan se, og ikke minst lukte!

 

Tannstein forårsaker irritasjon og betennelse i tannkjøttet ved tannfestet, og etter hvert angripes vevet som holder tennene på plass slik at løse tenner blir resultatet. Bakteriene blomstrer, og de avgir svovelforbindelser som forklarer den til tider ekstremt dårlige ånden som noen av vår kjæledyr har.

Underlig nok ser det ikke ut til at dyrene påvirkes særlig av den dårlige ånden, men dette kan det jo være vanskelig å danne seg en sikker oppfatning av.

 

Det må fokuseres på tannstein ut ifra dyrets ve og vel, og det sier seg selv at kronisk betennelse i tannkjøttet er ubehagelig og smertefullt. Det kan medføre dårligere tygging enn ønskelig, og kan resultere i en alderdom med for lite funksjonelle tenner.

 

Hvorfor oppstår dette i vårt moderne kjæledyr-hold?

 

Det er vel ingen tvil om at hundene og kattene gnager mindre på bein og lignende nå enn før. Det blir altså mindre meknisk rengjøring av tennne.

Fôrkvalitet har derfor stor betydning, og flere seriøse produsenter av fôr til både hunder og katter har tatt hensyn til den viten man nå har om problemene. Derfor kan man via sammensetningen på fôret forsinke plakkdannelsen, og dermed dannelsen av tannstein og de følge-problemene det gir.

Gode fôringsrutiner med regelmessige, faste måltider har også positiv betydning.

 

Hvordan merkes det at tannkjøttproblemer er på gang?

 

·        Dårlig ånde

·        Gulbrunt belegg

·        Blødninger fra tannkjøttet

·        Sikling

·        Smerteytringer/ kløe i snutepartiet

·        Endret tyggemønster

·        Nedstemthet

·        Løse tenner

 

 


 

 

Urinstopp (Fus)

 

Urinstopp (Fus) er et vanlig problem blandt katter.

Symptomer på urinstopp er at katten ofte forsøker å urinere uten at det kommer noe, eller at det bare kommer litt urin som inneholder blod. Katten vil også være lite aktiv, for problemet er veldig smertefult for katten. 
Det kan være vanskelig å oppdage urinstopp, særlig hvis man har flere katter som deler kattedo. Det er derfor viktig å følge generelt med på kattens rutiner, slik at man kan oppdagere fortest mulige om katten har et problem.
Hvis ikke urinstopp blir oppdaget fort, kan det i ytterst fall være livstruende fordi katten kan få urinforgiftning.

Hvis man føler at urinblæren er sprengt og hoven - uten å trykke på den, og katten viser tegn at den har det vondt, bør man ta katten til vetrinæren hurtigst mulig. Hos veterinæren vil urinblæren bli tømt, og eventuelle urinkrystaller (som forårsaker urinforgiftning) bli fjernet. Dette skjer etter at katten har fått narkose. Det kan være nødvendig med en operasjon - særlig hos hannkatter som har trangere urinrør. Om en infeksjon påvises, behandles katten også med antibiotika.

Som forebyggende tiltak i etterkant, er det viktig at katten alltid har tilgang til friskt vann, og at man gir den mat med lavt magnesiuminnhold.
Det finnes også fôrtyper som er forbyggende mot urinveisproblemer, og de fleste kvalitetsmerker har ulike fôralternativer på markedet. Bare spør i dyrebutikken eller hos din veterinær.

 

 


 

 

Kjæledyr kan være allergiske mot mennesker

 

Allergi mot kjæledyr er et kjent fenomen. Men visste du at kjæledyret ditt kan være allergisk mot deg?

Kanskje er det din skyld at din katt stadig nyser og klør seg. Forskere ved veterinærhøyskolen i Edinburgh har nemlig funnet en oppsiktsvekkende forklaring på hvorfor kjæledyr blir stadig oftere syke. De er allergiske mot eierne sine.

Ifølge den britiske avisa The Sunday Telegraph lider 750.000 britiske katter og hunder av allergien som forårsakes av reaksjoner på menneskelig hud eller støvmidd som lever på døde hudceller. Men de fleste nysende firbente reagerer nok mest på støvmidd som trives i de tusen hjem. Det er ofte de samme middene som fører til allergiske reaksjoner og astma hos mennesker. 
 
De allergiske dyrene lider av nyseanfall og hudirritasjon som kan føre til at de klorer seg til blods og mister pels. 
 
Undersøkelsen er utført ved en dyreklinikk i Edinburgh. Veterinærene regner med at opptil fem prosent av alle kjæledyr er allergiske mot hendene som klapper, koser og gir dem mat.

 

                                                                                                     Tilbake til toppen


 

FLÅTT (SKAUBJØNN)


Flåttbårne sykdommer er et økende problem blant dyr og mennesker i Norge. Dette skyldes blant annet mildere vintre. Flåtten trives best i kystnære strøk.
Å bli bitt av flått er i seg selv ikke spesielt farlig, men flåtten kan overføre mikroorganismer som kan gi alvorlige sykdommer. I Norge er ehrlichiose og borreliose mest aktuell. 
Symptomer på borreliose hos hund kan være feber, nedsatt matlyst og haltet som kan variere mellom ulike bein. Symptomene kan oppstå lenge etter flåttbittet. 
Ehrlichiose hos hund kan gi feber, nedsatt matlyst og slapphet. Det kan også ses symptomer fra mage - tarmkanalen og fra nervesystemet iblant. 

Dersom man får fjernet flåtten innen 24 timer unngår man oftest smitteoverføring. Det er derfor viktig å undersøke dyret jevnlig slik at man får fjernet flåtten raskt. 
Den enkleste måten å hindre smitteoverføring på er ved å forebygge flåttangrep. Dette kan gjøres på flere måter. Til hund finnes det et halsbånd (Scalibor®) som er effektivt i 5-6 måneder. Full effekt oppnås etter 1 uke. 
Så finnes det tre preparater til hund som man bare drypper på huden; ExSpot®, Frontline® og Bayvantic®. Effekten av disse varer i ca 4 uker, og må derfor gjentas i løpet av flåttsesongen. 

Det er lite sannsynlighet for at katter blir syke av borreliose, og det er beskrevet svært få tilfeller av ehrlichiose hos katt. Det er uansett plagsomt for katten å bli bitt av mange flått, så man bør tenke på å forbygge flåttangrep på katter også. Til katt kan man kun bruke Frontline®, enten som spray eller som påhelling. 

Alle disse preparatene er reseptpliktig, og må skrives ut av veterinær.

 

 

                                                                                           

 

 


 

 

Sykdomstegn - Slapphet, matt pels som "skiver" seg, klør, flass, sløve øyne og redusert matlyst kan være tegn på sykdom. En kattsom har smerter vil enten forsøke å skule dette og trekke seg tilbake for seg selv eller bli spesielt kjærlig.

Følgende symptomer bør undersøkes av veterinær. Årsaken kan vise seg å være triviell, men dersom det dreier seg om mer alvorlig vil katten ha større sjanse til å bli helt frisk igjen når diagnosen stilles tidlig.

 

- gjemmer seg, vil ikke ut, leker ikke

- manglende appetitt

- unormal tørste

- plutselig vekttap

- stadig oppkast og/eller brekninger

- vedvarende diarè eller forstoppelse

- tisser ofte eller med vanskeligheter

- utskilling av slim fra nese og øyne

- hosting eller nysing. Unormal pusting eller pesing

- uvanlig aggresjon, særlig ved berøring

- ustø eller rar gange

- kattens øyne ser annerledes ut, "halve", ved at den hvite hinnen dekker noe av øyet

- katten klør seg stadig

- plutselig og/eller sterk dårlig ånde

Kategori: Info om katten

Kroppspleie

 
                                                                               
Værhår og tenner
Værhårene hjelper katten å ta seg frem i mørket og bør ikke klippes, men skulle uhellet være ute vil de gro ut igjen. Katten bør få tørrfôr og eller kjøttbein for å holde tennene rene for tannstein. Unngå kokte bein av fugl eller fisk da disse kan lage skarpe splinter som skader mage/tarm. Tennene bør sjekkes av veterinær minst annet hvert år.
 
Pelsstell
Langhårede katter trenger daglig børsting for å unngå at pelsen tover seg. Hvis pelsen blir tovete forhindrer dette at det kommer nok luft til huden, noe som kan medføre at katten får utslett, eksem eller andre hudplager.
Gjør pelsstell til en del av kosen! Blir det først floker på en katt med litt lang pels, da er dette et problem for både eier og katt. Også mange korthårede katter syntes det er deilig å bli børstet iblant. Børsting av katten fører til at den ikke får i seg så mye hår når den vasker seg, som kan danne "hårballer" i magen, som gjerne fører til oppkast. I dyrebutikken får man spesialfor for innekatter som forhindrer dette.
 
Katter behøver normalt aldri å bades fordi de holder seg rene selv. Noen langhårede katter kan likevel trenge et bad med jevne mellomrom.
 
Klør
Innekatter trenger å få sine klør regelmessig klippet. Spesielle klosakser får kjøpt i dyrebutikk eller hos veterinær. Det er bare de ytterste spissene på klørne som  skal klippes. Studerer du kloen i godt lys ser du den lyserøde, nervefylte sonen i kloen som du ikke må klippe i. Utekatter med svært lange klør kan også trenge å trimme de ytterste spissene, men normalt holder utekattene klørne i utmerket stand selv.
Kategori: Info om katten